Billedkunst er i grunnen ikke så veldig komplisert. På veggen henger et bilde, på gulvet foran bildet står du.
Og kunstopplevelsen ligger i møtet mellom kunstverket og betrakteren.
Et slikt møte kan naturligvis ende på mange måter. Man kan gå hoderystende eller lattermild eller indignert vekk derfra – fort. Eller man kan bli stående lenge og se ting man aldri har sett før og oppleve friske og uventete tanker og fornemmelser.
Noen ganger kan du være så heldig å treffe på et bilde som ikke bare er godt, men som også befinner seg på samme bølgelengde som deg og som forteller spennende og interessante historier om alt og ingenting. Da går det an å ha det kjekt ganske lenge – faktisk i årevis.
De mest interessante og spennende opplevelsene i livet er jo de som er uten fasit.
Det er disse opplevelsene som gjør deg i stand til å kjenne på (og kanskje til og med forstå litt av) hvordan det er å være menneske. I alle fall hvordan det er å være deg.
Og billedkunsten handler – som all kunst – om å legge til rette for opplevelser som kanskje er litt sammensatte, litt uklare og litt vanskelige å definere, men som like fullt er en viktig del av menneskenes liv, den handler om stemninger og følelser, om fantasi og undring, om sorg og glede, om verdier og store og små spørsmål som ikke har klare og entydige svar.
Kunsten er kort og godt et språk menneskene har utviklet og stadig holder levende og utvikler videre for å snakke sammen om ting som ikke så lett lar seg beskrive med sakprosa eller matematiske formler.
Still opp med et åpent sinn og åpne øyne, så er det meste gjort.
Så lenge du står der sammen med bildet, så er det ditt bilde og dine opplevelser.
Det er ingen vits i å la noen kludre med det.
Jeg er i og for seg ikke motstander av analyser og teoretiseringer, hverken når det gjelder kunst eller på andre områder i tilværelsen.
Og om du etter gode møter med god kunst får lyst til å reflektere intellektuelt, teoretisere og analysere så kan det komme mye moro og kanskje til og med nyttig kunnskap ut av det også.
Men opplevelsen er selve grunnlaget. Det er ikke sånn at opplevelsen trenger teoriene, det er teoriene som rett og slett ikke kan eksistere uten opplevelsen.
Men hva handler så egentlig disse bildene om? Det kan man vel si noe om uten å akademisere situasjonen?
Vel, de handler nok stort sett om livet i sin alminnelighet.
Tror jeg.
God fornøyelse.
Og kunstopplevelsen ligger i møtet mellom kunstverket og betrakteren.
Et slikt møte kan naturligvis ende på mange måter. Man kan gå hoderystende eller lattermild eller indignert vekk derfra – fort. Eller man kan bli stående lenge og se ting man aldri har sett før og oppleve friske og uventete tanker og fornemmelser.
Noen ganger kan du være så heldig å treffe på et bilde som ikke bare er godt, men som også befinner seg på samme bølgelengde som deg og som forteller spennende og interessante historier om alt og ingenting. Da går det an å ha det kjekt ganske lenge – faktisk i årevis.
De mest interessante og spennende opplevelsene i livet er jo de som er uten fasit.
Det er disse opplevelsene som gjør deg i stand til å kjenne på (og kanskje til og med forstå litt av) hvordan det er å være menneske. I alle fall hvordan det er å være deg.
Og billedkunsten handler – som all kunst – om å legge til rette for opplevelser som kanskje er litt sammensatte, litt uklare og litt vanskelige å definere, men som like fullt er en viktig del av menneskenes liv, den handler om stemninger og følelser, om fantasi og undring, om sorg og glede, om verdier og store og små spørsmål som ikke har klare og entydige svar.
Kunsten er kort og godt et språk menneskene har utviklet og stadig holder levende og utvikler videre for å snakke sammen om ting som ikke så lett lar seg beskrive med sakprosa eller matematiske formler.
Still opp med et åpent sinn og åpne øyne, så er det meste gjort.
Så lenge du står der sammen med bildet, så er det ditt bilde og dine opplevelser.
Det er ingen vits i å la noen kludre med det.
Jeg er i og for seg ikke motstander av analyser og teoretiseringer, hverken når det gjelder kunst eller på andre områder i tilværelsen.
Og om du etter gode møter med god kunst får lyst til å reflektere intellektuelt, teoretisere og analysere så kan det komme mye moro og kanskje til og med nyttig kunnskap ut av det også.
Men opplevelsen er selve grunnlaget. Det er ikke sånn at opplevelsen trenger teoriene, det er teoriene som rett og slett ikke kan eksistere uten opplevelsen.
Men hva handler så egentlig disse bildene om? Det kan man vel si noe om uten å akademisere situasjonen?
Vel, de handler nok stort sett om livet i sin alminnelighet.
Tror jeg.
God fornøyelse.